Høyde: 1882.

Førstebestigning: W. C. Slingby og Johannes Vigdal, 1881.

Første vinterbestigning: Eirik Heen og Arne Randers Heen, 1931. 

Store Vengetind er kjempen blant fjelltoppene rundt Vengedalen. Den ruver mer enn 300 meter over Romsdalshorn på motsatt side av Vengedalen. Fra Isfjorden står toppen fram som en høyreist tind, mens inntrykket fra vest er massivt med den lange taggete Vengetindseggen, rygger og snørenner. På østsida strekker bratte, oppsprukne breer seg fra Kvandalen opp mot Vengetindene og nabotoppen Kvandalstind.

Mens Carl Hall konsentrerte alle krefter på å gjenoppdage ruta på Romsdalshorn, kunne den andre av de to store utenlandske tindepionerene i Norge, William Cecil Slingsby, ta for seg av andre store utfordringer i romsdalsfjella. 23. august 1881 tok han inn på Aak, der Carl Hall alt hadde installert seg og var i full gang med sine gjentatte forsøk på Romsdalshorn. Alt dagen etter gikk Slingsby og lærer Johannes Vigdal fra Sogn rett opp fjellsida til Lillefjellet og ned i Vengedalen til foten av Store Vengetind. Der lot de seg ikke friste verken av nordryggen eller vestgjelet, men gikk opp til Hurrungvatnet. Derfra fant veien til topps via snørenner i nordøstveggen.

I dag velger de fleste som vil bestige Store Vengetind å følge Nordryggen. Dette er i hovedsak en bratt fottur, men utsatte parti like under toppen gjør at tau og klatresikring kan være nødvendig, særlig på nedturen. Vesteggen er den store klatreklassikeren, ikke minst på grunn av fast og fint fjell. For den som liker tinderangel med innslag av lett klatring er den fullstendige eggtraversen over Sørlige-, Litle- og Store Vengetind det beste valget.